Et søk etter boka i april 2009.

Ein kveld i 20 i april vart ettersøksringen oppringt av ein som har sett en stor bukk som hadde problemer med og kava seg opp på beina.

Da var bere å reisa ut og avliva dyret, for da bere låg der, men siden det var seint på kveld vart da litt hasstverk, så da va bere og hoppa i bilen å komma seg avgårde. men av erfaring burde vi tatt oss bedre tid.

Kom oss ut på plassen dyret skulle ligge, men den gang ei. Feile opplysninger og  å  feil plass gjorde at vi braut opp søket for å så tarta opp nytt søk på formiddagen på søndag.

Vi kom ut på plass med fire mann, tre for å poste og en som skulle gå med hund. Etter at postane var utplassert starta søket etter bukken.

Elghunden Elg ville gå sør mot vinden, men tankane mine ville at eg skulle gå noen hundre m mot nord for så å gå mot vinden i tilfelle det skulle være fleire dyr i området.

Som tenkt gjekk eg mot nord og traff på Tore som satt på post lit i utkanten av skogen, etter noen min med diskusjon var vi enig om at Tore skulle følge etter meg som skytter.

Det tok ikke lange stunden før Elgen hadde hjort i nasa, han tok peiling med snuten rett sør mot vinden og det var ikkje tvil om at det var hjort i området.

Vi gjekk noen få hundre meter og kom til et gjerde han ville over, og etter litt mask kom vi inn på ein myr der det var tydelige spor etter hjort, men var det rett spor vi var på?

Hunden vart meir og meir ivrig, og vi gjekk mot et tett sitkagran fellt, hunden inn og vi etter.

vi hørte hjorten sprang ut, men fekk ikkje sett det.  Vi gjekk opp på et høydedrag for å ta en oversikt over situasjonen.

Når vi satt  ville  hunden vider, men hunden sleit seg laus  og var i full stålos etter 10 sec så det var bare og gripa riflene og komma seg etter.

Hjorten kom ut på ein åpen mark og vart stoppa av hunden så vi fekk  avliva hjorten.

Elgen viste tydelige tegn på hvem sitt dyr det var, med busting og småbiting på dyret.

Vi hjorde ein feil og det var å ikkje plassere ein post på baksporet som er den sikkraste plassen for å ta dyret.

Bukken mangla den eine framfoten fra kneet og ned + at det var merke etter fire skudd høgt i ryggen. Vi tippa vekta på bukken som var en tolvender til ca 50 til 60 kg før slakting.

Terje.

Her kjem da noen historier fra ettersøk.

I år skal  vi på påskeferie på ein stor øy langt ut i havet.  Vi gleder oss til ein lang ferie som skal vare fra tirsdag til tirsdag.  Tenk deg, en hel uke med fri fra alt som heter data og køkjøring.

Vi hadde leigt oss ei hytte med alle fasiliteter, med bad og sauna, barskap med alt tilbehør, for i år skal vi endelig slappe av og ta det med ro. Etter å ha kjørt i 6 timer og nesten like mange ferger og bompegeringer som har tappa feriebudjettet heilt til bristepunktet kommer vi endelig fram til hytta.
.
Vi begynner med å losse av bilen og få ting og tang på plass, og fyr i peisen.  Etter å ha lufta elghunden og dachsen var det påtide med en tur i saunaen og dusjen.  Vi vart som nye personer.
Et par gode drinker med Royal Castle og det var på tide og innta horisontalen noen timer.

Kom oss på beina i noenlunde normal ferietid onsdag morgen og slapp ut hundene for at dei skulle få strekka på beina og springe litt skit av seg.  Som dei lydige hunder dei er, regna eg med at dei kom på plass når eg kalte på dei.  Men nei, det var bare elghunden som kom.  Det var nok bare og få på seg kle og traske til skogs for og finne dachsen.
Tok bånd på elghunden og gjekk innover lia mot Nutvannet. Etter et par timer trasking fekk vi høre en hund som bjeffa.  Vi gjekk motlyden og fant dachsen som hadde gått seg fast i et skår. Fekk opp hunden og ga han noen godbiter og litt mat, og etter en stund med kos og lek satt eg på hundepeileren og lot han gå i lag med elghunden.
Siden vi hadde gått så langt tenkte eg at eg kunne ta med meg hundane og gå til hyttefeltet som ligg ca ein times spasertur mot øst.  Der er det en liten landhandel og besinstasjon og eg kunne få kjøpe noe næring til en litt sliten kropp med mangel på kondis.  Eg ville også ringe til min bedre halvdel Svanhild for å få ho til og plukke oss opp der, men det gjekk ikke lange stunden før ettersøkshunden Dack starta på sin vanlige hjorteoppførsel, så her skjønte eg at det var hjort i området.
Hunden tok ut og stakk til skogs, og da var det til og starte peileren og finne hunden.  Det gjekk greit siden elghundhvalpen ville samme veien, så det var bare og traske etter.
Noen hundre meter bortom Nutvannet stod dachsen og koste seg med noe slakteavfall som var ganske ferskt. Satt meg ned og lurte på hvordan eg skulle gripe dette fatt, for eg vet jo at april ikke er tid for hjortejakt.  Eg skjønte jo at det her var snakk om tjuvjakt.  Ka søren gjør eg no?  Jo, eg tok sporselen opp av baggen-beltet og satte den på dachsen.
Hunden går mot hyttefeltet som ligg i skogkanten rett før vi kjem ned til sjøen, og da skjønner eg tegningen.
Her stopper eg opp og lurer på  neste steg. Tar sporselen av hunden og vandrer mot hyttene som ingen ting har hendt. Rett før eine hytta treffer eg på ein lett bedugga og rappkjefta Bergenser som lurer på ka i honen eg baler med?  Jo, på tur med hundane, seier eg, og no har eg tenkt meg heim til kjerringa og få meg litt mat i buken.  Både til meg og hundane. Han lurte svært på om da var jakthunder, men da avkrefta eg med at eg bruker dei kun til utstilling og avl, og da var ikkje vanskelig og sjå at han vart letta etter dei opplysningane.
Etter at eg vart kvitt Bergenseren ringte eg til Svanhild for å få ho til og komma og henta meg. Eg gjekk så ned på Bennaren (som bergensaren kalte bensinstasjon for) og kjøpte meg ein flaske brus, så eg hadde noe og fordrive tiden med mens eg venta på å og bli plukka opp.
Han Jens, som han hette innehaveren av stasjonen, lurte på kor eg kom fra?  Eg fortalte at meg og kåno hadde leigt oss ei hytte i Solvika på andre sia av øyna og at eg hadde gått på tur over fjellet forbi Nutvannet.
Han spurte om eg hadde sett noko uvanleg på turen, for han meinte at han hadde hørt noko som minna om et skudd seint i går kveld.  Dette svarte eg benektane på , og lot da vera med da.
Endelig kom kjerringa og henta meg og vi kjørte heim til en god middag og en god dram.

Etter middagen og noen timer med avslapping begynte uroen og komme tilbake i kroppen og eg måtte ut igjen.  Eg sa til kjerringa at eg tar turen bort til Nutvannet for å se om mine mistanker om bergensern er riktig.
Du har med og vera forsiktig, seier kjerringa, nett som da skulle væra nødvendig og fortella meg. Tok med meg elghunden og vandra innover.
Kom inn til Nutvannet nett når det starte og skymra og fant meg ein plass da var godt og sitte og som hadde  god oversikt. Tok fram termosen med kaffe og sku te og skjenka i koppen da eg vart var etlysglimt.  Satte fra meg kopp og termos og fant fram filmkamera og satte det på nattfilming.
Etter en stund ser eg bergeseren komma gåande med ei børse på ryggen og legger seg godt tilrette ved ein stein.
Eg starter kamera og stiller da inn mot personen nede ved steinen.
Etter en stund legg han seg med rifla ned mot vannet og eg tar kikkerten min og ser nedover og ser to koller som går og beiter med noen meters mellomrom.
Eg forandrer litt retningen så eg kan stille inn kamera mot personen og dei to dyra, og da var på høy tid.  Berre noen sekunder etter smell da og eine dyret dett.  Da andre dyret står i ro og lurer på ka søren e da som hender.  Jau, da smell igjen og andre dyret står som paralysert med kjeven hengandes ned.  Idet dyret spring  ut, smell da på nytt, men denne gangen vart da bom.
I kampens hete har eg gløymt elghunden og den er i full sprang ned mot hjorten som er skutt.
Ka søren gjør eg no - eg kan jo ikkje vise meg.  Ein lettere bedugga tjuvjeger med rifle i nevane tør eg ikkje stole på. Og da viste seg, for med da same han såg hunden, retta han rifla rett mot han og trykte av. Eg blei sittande som forsteina og lurte på ka svarten eg skulle gjøre.  Eg kan jo ikkje gi meg tilkjenne for personen der nede som må mangle noe alvorligt mellom ørene.
Så eg griper til nokiaen og ringer 02800 og blir satt over tilnærmaste lensmannskontor.  Eg forteller ganske så oppøst hva som har hendt.  Eg får besjed om å roe med ned og komma meg heim, så skulle han komme ut til øya med første ferja neste dag.

Neste morgen kjem Lensmannen med følge som avtalt, og kjem rett ut til oss på hytta.
Eg forteller han alt som har hendt og viser han filmen.  Han får sjå alt fra skytingen av første hjorten, skuddet som skyter kjeven av den andre kolla og henrettingen av hunden.

Reiser med lensmanen ut for og vise hvor bergenseren bor.  På vegen tar vi kontakt med gardbrukar Tom Nutnes som er jeger og grunneigar i området.  Han tar på seg og samle sammen et jaktlag for å starte søk etter kolla som har fått kjeven skutt av.  Ettersøkshund kunne eg stille med siden dachshunden min var godkjent til det formål.

Politiet får lett tak i ugjerningsmannen som etter noen spinkle forsøk på bortforklaringer, måtte innrømme ugjerningene. Kjøttet hang jo til mørning i uthuset så det var jo ikke noe og nekte for. Etter en stund går vi alle ut til Nutvann der alt hendte. Slakteplassen blei funnen og liket av min ti mnd gamle elghund blei funnen under en liten røys av stein.

Etter politiet var ferdig med fotografering og undersøkelser av åstedet, fekk bergenseren Åge hunden på skuldrane med beskjed om å bere den ned og legge den i uthuset  ved hytta.  No  var det jaktlaget og dachshunden sin tur til og starte søket etter den skadeskutte kolla.

Jaktleder Tom kunne fortelle at det hadde vært mye tjuvjakt i området, men at de aldri har klart og ta pakket.
Tom har satt ut fem personer i området som posteringsjegere . Han er sjøl en habil jeger og konkurranseskytter og skulle følge etter meg som skytter.

Dachsen hadde ingen problem med å følge rett spor.  Vi fant bloddråper noen få steder. På en plass fant vi og et sårleie der dyrethadde lagt en stund.  Like før sårleie fant vi en halvsirkel med blod og slim og litt av en tann, så vi var derfor heilt sikre på at vi var etter rett dyr.  (Etter ryktene kunne det jo lett være fleire dyr som var i mindre god forfatning.)  Ca. to timer gjekk det før vi hører et smell fra bakposten.  Jegeren kommer inn på radioen og melder at dyret er avlivet.

Vi går tilbake der alle postjegerene kommer i tur og orden.
Dyret blir vomma ut og det var som vi frykta - ho gjekk med kalv.
Etter mange onde ord om tjuvjegere og anna pakk kommer vi endelig til gården med dyret og får gjort da opp og hengt da til mørnig.
Da er jo ikkje så gale at da ikkje er godt for noe. Gamleheimen fekk seg noen gode hjortesteiker som dei vart glade for.  Som han sa gamle Erik på 90, Da e godt med litt forandring i kosten og kjikka på ho Gurine på 87 med et smil om gommane.

Kommer tilbake neste påske med utfallet av rettsaken.
Og med den nye elghunden som skal trenast opp til ettersøkshund.

Dette gjekk jo bra, no lig han Åge på mentalsjukehus og veit ikkje hvem er eller hvem han blir.
Det må ha hendt noe som han ikke klarer og formidle til omverden.
Når rettsaken kommer opp er det ingen som vet( og takk for det)

ST JUDE AND TERJE . 

Dette  hendte for mange årsiden , Åge er aldri blitt  helt bra.

                                                                        

God bukken til Egil, 134 kg

Testinnlegg for oppdatering av nettsider

Test med oppdatering av nettsider med mail

 

Viltspor.no

Terje Lønøy